Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt Crémant: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux osv. I Tyskland bruker man Sekt om musserende vin, og i Spania sier man Cava. Hvis du vil ha vin med bobler i Italia, må du be om Spumante eller Prosecco (musserende vin fra Veneto-området).
Den originale champagnen ble laget for første gang av munken Dom Perignon for 300 år siden, men vinen har utviklet seg en del siden den gang!
Produksjonsmetoden i champagne
Produksjonsmetoden som brukes i Champagne, kalles «méthode traditionnelle» eller «méthode classique». Man begynner med å lage en vanlig hvitvin som kalles basevin. Det finnes et mangfold av baseviner fra forskjellige distrikter, og disse blandes til en cuvée. En blanding av sukker, gjær og basevin (liqueur de tirage) tappes på flaske, og en ny gjæring starter inne i flasken. Dette kalles annengangsgjæring. Karbondioksidet som oppstår under denne prosessen, bevares som bobler i den ferdige vinen. De døde gjærcellene blir skilt ut som bunnfall som vinen lagres oppå. Etter endt lagring fjerner man bunnfallet ved å reise flaskene gradvis fra horisontal til vertikal posisjon med bunnen opp, slik at bunnfallet samles i korken. Prosessen kalles remuage, og ble i gamle dager gjort for hånd. I dag brukes moderne kasser kalt gyropaletter. Flaskehalsen fryses deretter ned med bunnfallet, korken fjernes og det frosne bunnfallet skyves ut. Dette kalles dégorgement (et ord som på fransk også kan bety halshugging … ). Flasken blir til slutt fylt opp igjen med en blanding av vin og sukker (dosage), og korket med champagnekork og ståltråd. Ettersom vinen nå inneholder en Co2-mengde som tilsvarer et atmosfærisk trykk på 6, er det viktig å ha ståltråd rundt korken og bruke tykkbunnede flasker med hulrom under.
Musserende viner kan lages på samme måte som champagne, men noen produsenter velger å foreta annengangsgjæring mens vinen fortsatt ligger i ståltank – altså før tapping på flaske.
Det er også mulig å bruke den såkalte brusmetoden, der CO2 pumpes inn i vinen i etterkant.
Sødmegrad i champagne
Champagne opererer med 6 forskjellige kategorier:
Ultra Brut: mindre enn 6 gram sukker pr. liter
Brut: opptil 15 gram sukker pr. liter
Extra Sec: 12–20 gram sukker pr. liter
Sec: 17–35 gram sukker pr. liter
Demi Sec: 35–50 gram sukker pr. liter
Doux: over 50 gram sukker pr. liter
Disse betegnelsene for sødmegrad brukes også på andre musserende viner, men reglene her er ikke like strenge.
Champagnetyper
NV – Non vintage, er den som dominerer, denne type Champagne utgår godt over 60% av all Champagne produksjonen. Her blandes vin fra forskjellige druer og årganger for å få en stil som skal være «hus stil» og er tilnærmet lik hver gang den lages og hver gang du som konsument smaker den. For NV er det krav at vinen skal ligge minimum 15 mnd på bunnfall etter annengangs gjæringen, før den selges. Gode Champagnehus lar gjerne NV ligge 3 år og mer før den slippes på markedet. Det er dette som gjør at en Champagne varierer såpass mye i pris.
Vintage – en Champagne fra en årgang, og produseres kun i de årene der kvaliteten er god.
For en vintage er kravet for lagring på bunnfall etter annengangs gjæring, 36 mnd. Mange av de berømte Champagnehusene lar vinene ligge både 5 og 6 år.
Luksus cuvée lages kun med druer fra de beste vinmarkene, og kun i gode årganger. Denne champagnen har lang lagringstid før salg.
Rosé Champagne lages ved enten å tilsette en liten mengde rødvin fra de blå druene i champagnen, eller ved å presse litt hardere, slik at man får en svakt farget vin før annengangsgjæring. Denne lyserosa vinen blir da rosé champagne (fås også som vintage).
Blanc de Blanc er champagne som kun er laget av Chardonnay-druen, mens Blanc de Noir kun er laget av blå druer (Pinot Noir og Pinot Meunier).
Luksus cuvée og rosé kan også lages av musserende viner.
Servering av champagne og andre musserende viner
Kjøl raskt ned i vinkjøler med is og vann. IKKE la flasken ligge lenge i kjøleskap. Dette vil føre til at karbondioksidet blir kapslet inn i væsken, og vinen virker doven og mindre boblende.
Champagne kan, i likhet med andre musserende viner, nytes som aperitiff eller til mat. Selv om vinene vanligvis serveres som aperitiff, passer de svært godt til mange typer matretter!
